For helsepersonell

Forhøyet LDL-kolesterol og risiko for hjerte- og karsykdom – gir du tilstrekkelig oppfølging?

Oppfølging og forebygging av hjerte- og karsykdom

Aktiv oppfølgning av pasienten er viktig for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom og bør inkludere en gjennomgang av de viktigste kardiovaskulære risikofaktorene som blant annet røyking, overvekt og fysisk inaktivitet, samt kontroll av blodsukker, blodtrykk og kolesterol.¹

Kartlegging av lipidnivåer er en sentral del av vurderingen når en pasient skal undersøkes for risiko for hjerte – og karsykdom, samt at det er viktig med god oppfølging hos de som allerede har fått det påvist.¹

Lipidkontroll og måloppnåelse - klinisk praksis og status

Effekten av redusert LDL-kolesterol er en av de mest studerte risikofaktorene og er i dag veletablert som en viktig faktor i forbindelse med utviklingen av kardiovaskulær sykdom.^2-4 Ved etablert hjerte- og karsykdom er det veiledende behandlingsmål å redusere LDL- kolesterolet til <1,8 mmol/l.¹

I den norske NOR-COR* studien ble pasienter som nylig har blitt behandlet for akutt hjerteinfarkt eller stabil eller ustabil koronarsykdom inkludert.

Ved oppfølging etter median 16 måneder (variasjon 2-36 måneder) viste studien blant annet at selv om 93 prosent tok blodtrykksmedisiner og kolesterolsenkende legemidler, hadde 46 prosent fortsatt høyt blodtrykk og 57 prosent LDL-kolesterol på over 1,8 mmol/l.5-6 I studien konkluderes det med at de fleste pasientene ikke hadde fått tilstrekkelig oppfølging av risikofaktorer tross at risikoen generelt var høy.^5-6

I Sverige har antall pasienter som når målene for LDL-kolesterolnivå økt hvert år siden 2011 og tall fra 2017 viser at ett år etter et akutt hjerteinfarkt hadde 65% av pasientene nådd sitt behandlingsmål for LDL-kolesterol (<1,8 mmol/l) og dermed redusert en viktig risikofaktor.⁷

Viktig med tilstrekkelig forebygging

Det finnes i dag effektive tiltak rettet mot høyt LDL-kolesterolinnhold i blodet både ved endringer av levevaner, kosthold og legemidler, og tallene fra NOR-COR studien viser at det er fortsatt et behov for oppfølging og tiltak for å forebygge nye hendelser hos pasienter med økt risiko for hjerte- og karsykdom.^{1, 5-6}

*NORwegian CORonary study (NOR-COR)
 

Link til effekt og sikkerhetsinformasjon - FK-tekst Praluent

Referanser

1. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom 2017. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte-og-karsykdom (06.08.2018).
2. Yusuf S, Hawken S, Ounpuu S et al. Effect of potentially modifiable risk factors associated with myocardial infarction in 52 countries (the INTERHEART study): case-control study. Lancet. 2004;364:937-952.
3. Goldstein JL, Brown MS. A century of cholesterol and coronaries: from plaques to genes to statins. Cell. 2015;161:161-172.
4. Sabatine MS, Giugliano RP, Keech AC et al. Evolocumab and clinical outcomes in patients with cardiovascular disease. N Engl J Med. 2017;376:1713-1722.
5. Sverre E, Peersen K, Husebye E et al. Unfavourable risk factor control after coronary events in routine clinical practice. BMC Cardiovascular disorders. 2017 Jan 21;17(1):40. doi: 10.1186/s12872-016-0387-z.
6. Munkhaugen J, Peersen K, Sverre E et al. Oppfølging etter hjerteinfarkt – er den god nok? Tidsskrift for Den norske legeforening 2018. doi: 10.4045/tidsskr.17.1050. 
7. SWEDEHEART Årsrapport 2017. http://www.ucr.uu.se/swedeheart/arsrapport-2017/swedeheart-arsrapport-2017-swedish- svensk (06.08.2018).