For helsepersonell

Hvordan ser det ut for kardiovaskulære høyrisikogrupper?
 

Det ble registrert 12 705 hjerteinfarkt i Norge i 2017 og 30 % av pasientene diagnostisert med hjerteinfarkt hadde gjennomgått tidligere hjerteinfarkt.¹

Data fra en svensk registerstudie med ca. 108 000 pasienter, fulgt i perioden 2006-2011, viste at 18 % av hjerteinfarktpasientene fikk en ny kardiovaskulær hendelse i løpet av året etter et hjerteinfarkt.²

Data publisert i 2017, fra det svenske hjerteregisteret SWEDEHEART, viste at 65 % av infarktpasientene nådde LDL-kolesterol-målet på under 1,8 mmol/l ett år etter infarktet.³

Ser en til en norsk studie, med en populasjon representativ til norske forhold, var måloppnåelsen på under 1,8 mmol/l i LDL-kolesterol 43 % ved oppfølging 2-36 måneder (median 16) etter et hjerteinfarkt.⁴

For øvrig hadde 10 % av den samme pasientpopulasjonen et LDL-kolesterol over 3 mmol/l.⁴

Ved å redusere LDL-kolesterolet senkes risikoen for kardiovaskulære hendelser. Jo lavere LDL-kolesterol, desto lavere risiko for kardiovaskulære hendelser hos pasienter med etablert hjerte-kar sykdom.^5-8

For hver 1 mmol/l reduksjon av LDL-kolesterol får man en 21 % relativ risikoreduksjon av alvorlige kardiovaskulære hendelser i løpet av 5 år.^5-8

Familiær hyperkolesterolemi (FH) er en arvelig sykdom som gir høye kolesterolverdier allerede fra fødselen av. FH rammer 17-25 000 nordmenn, men foreløpig er kun 8 332 personer klar over at de har FH.⁹

Den høye kolesterolbelastningen gjennom livet som mange personer med FH opplever, kanskje til tross for en sunn livsstil, vil ubehandlet kunne føre til åreforkalkning tidligere enn forventet. Personer med FH kan nå grensen for hjertesykdom 15-20 år tidligere enn normalbefolkningen.⁹

Underdiagnostiseringen er et stort problem ved FH, ettersom sykdommen kan behandles godt med tidlig innsatt effektivt kolesterolsenkende legemiddel.⁹

Link til effekt og sikkerhetsinformasjon - FK-tekst Praluent

Referanser
 

1. NORSK HJERTEINFARKREGISTER. Årsrapport 2017. 
https://stolav.no/seksjon/Hjerteinfarktregisteret/Documents/%C3%85rsrapporter/%C3%85rsrapport%202017/2018-10-5%20%C3%85rsrapport%202017_levert_redigert.pdf (27.02.2019).
2. Jernberg T,  Hasvold P, Henriksson M et al. Cardiovascular risk in post-myocardial infarction patients: nationwide real world data demonstrate the importance of a long-term perspective. European Heart Journal (2015) 36, 1163–1170.  
3. SWEDEHEART Årsrapport 2017. http://www.ucr.uu.se/swedeheart/arsrapport-2017/swedeheart-arsrapport-2017-swedish-svensk/viewdocument (14.02.2018).
4. Sverre E, Peersen K, Husebye E et al.Unfavourable risk factor control after coronary events in routine clinical practice. BMC Cardiovascular disorders. 2017 Jan 21;17(1):40. doi: 10.1186/s12872-016-0387-z.
5. Baigent C, Blackwell L, Emberson J et al. Efficacy and safety of more intensive lowering of LDL cholesterol: a meta-analysis of data from 170,000 participants in 26 randomised trials. Cholesterol Treatment Trialists' (CTT) Collaboration. Lancet 2010 13;376:1670-81.
6. Mihaylova B, Emberson J, Blackwell L et al. The effects of lowering LDL-cholesterol with statin therapy in people at low risk of vascular disease: meta-analysis of individual data from 27 randomised trials. Lancet 2012;380:581-590.
7. Perk J, De Backer G, Gohlke H et al. European guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical practice (v 2012). Eur Heart J 2012;33:1635-1701.
8. Reiner Z, Catapano AL, De Backer G et al. ESC/EAS guidelines for the management of dyslipidaemias. Eur Heart J 2011;32:1769-1818.
9. Nasjonalt kompetansesenter for familiær hyperkolesterolemi. Om FH. http://nktforfh.no/pasienter-parorende/FH/om-FH (27.02.2019).