Kolesterol & risiko

For helsepersonell

Suboptimal sekundærprevensjon av hjerteinfarkt i Norge1

Selv om Norge har et velutviklet helsesystem og en høyere sosioøkonomisk status enn gjennomsnittet i Europa, så er vi ikke bedre når det kommer til kontroll på kjente risikofaktorer for forebygging av kardiovaskulære hendelser etter et hjerteinfarkt.1


Dette kommer frem av studien, NOR-COR*, hvor 1127 hjerteinfarktpasienter ved to sykehus i Norge ble undersøkt. Hos hver pasient var i gjennomsnitt 3 av 6 risikofaktorer ikke under kontroll. De pasientene som opplevde flest hendelser etter hjerteinfarkt, hadde dårligst kontroll på risikofaktorene.1

Andel pasienter som ikke oppnådde behandlingsmålene for sentrale kardiovaskulære risikofaktorer i NOR-COR-studien sammenlignet med EUROASPIRE IV-studien (en studie gjennomført av European Society of Cardiology i 24 europeiske land).2

Risikofaktor

EUROASPIRE IV

(n=7998), %

NOR-COR

(n=1127), %

Daglig røyking 16 21
Moderat fysisk aktivitet (<30 min, 3x/uke) 60 60
BMI >25 (30) kg/m2 82 (38) 81 (34)
LDL-kolesterol ≥ 1.8 mmol/l  81 57
Biodtrykk ≥ 140/90 (80 hos diabetikere) mmHg 43 46
HbA1C ≥ 7% (8% hos diabetikere) 48 (26) 59 (35)

Grafisk fremstilt av Sanofi

Det er verdt å merke seg at de europeiske retningslinjene for koronarforebygging (2016) har en IA-anbefaling (høyeste nivå av anbefaling og grad av evidens) til deltakelse i hjerterehabiliteringsprogram for hjerteinfarktpasienter.3

Som fastlege gjennomfører man 90 % av de forebyggende konsultasjonene og man har dermed en sentral og utfordrende rolle.1

I intervjuer med 8 fastlegekontorer (35 fastleger) i nedre Buskerud og Vestfold, kan man se at noen av de utfordringene som fastlegene møter er at de ofte mangler spesifisert informasjon fra sykehus vedrørende oppfølgingspraksis, individualiserte behandlingsmål og algoritmer for opptitrering av medikamenter etter utskrivning. Videre samsvarte behovene oppgitt av fastlegene i disse intervjuene svært godt med den problemstillingen som ble vist i NOR-COR-studien.1

Studien viste bl.a. at det i epikriser og informasjonsskriv fra sykehuset står lite om risikofaktorer, behandlingsmål og videre oppfølging. For å nevne noen eksempler så var røykestatus kun beskrevet hos halvparten, mens livsstilsendringer og behandlingsmål for LDL var beskrevet hos mindre enn en firedel. Det ble samtidig svært sjelden gitt konkret informasjon om kontrolltidspunkt eller hva fastlegen skulle følge opp ved en eventuell hjerterehabilitering, og kun litt over halvparten av pasientene ble anbefalt eller henvist til hjerterehabilitering eller anbefalt oppfølging hos fastlege.1

Fokus på et lavere LDL-kolesterol har et forbedringspotensiale innen sekundær-prevensjonen. Spesielt siden det ble vist at kun 43 % nådde behandlingsmålet for LDL-kolesterol og 10 % av de med høyt kolesterol ikke brukte statiner i det hele tatt.1

Videre viste studien at 56 % av pasientene fortsatte å røyke etter sin indekshendelse og kun 42 % rapporterte at de hadde blitt tilbudt hjelp til røykeslutt fra helsepersonell.1

Det konkluderes derfor av forfatterne av studien at det er et behov for forskning på kvalitet og sekundærforebygging i det arbeidet som gjøres etter utskrivning fra sykehus.1

 

*NORwegian CORonary Prevention Study

 

Link til effekt og sikkerhetsinformasjon - FK-tekst Praluent

 

Referanser

1. Munkhaugen J, Peersen K, Sverre E et al. Oppfølging etter hjerteinfarkt – er den god nok? Tidsskrift for Den norske legeforening 2018. doi: 10.4045/tidsskr.17.1050.
2. Kotseva K, Wood D, De Bacquer D et al. EUROASPIRE IV: A European Society of Cardkology survery on the lifestyle, risk factor and therapeutic management of coronary patients from 24 European countries. Eur J Prev Cardiol 2016; 23: 636-48.
3. Piepoli MF, Hoes AW, Agewall S et al. 2016 European Guidelines on cardiovascular disease in prevention in clinical practice. Eur J Prev Cardiol 2016;23:NP1-96.