Kolesterol & risiko

For helsepersonell

Tydelig sammenheng mellom forhøyet LDL-kolesterol og aterosklerose1


Det finnes fortsatt en skepsis hos noen rundt årsak og sammenheng mellom forhøyet LDL-kolesterol og utviklingen av aterosklerose.2

 
Aterosklerose med sine kliniske manifestasjoner, som hjerteinfarkt og iskemisk slag, er den hyppigste årsaken til sykdom og dødelighet over hele verden.3

 

Mange studier har gjennom årene vist ulike årsaker til en forhøyet risiko for kardiovaskulære hendelser. LDL-kolesterol er en av de mest studerte risikofaktorene og er i dag veletablert som en viktig faktor i forbindelse med utviklingen av kardiovaskulær sykdom.3-5

The European Atherosclerosis Society (EAS) har analysert og oppsummert over 200 studier (totalt er over 2 millioner pasienter inkludert), hvor de viser til en tydelig sammenheng mellom forhøyet LDL-kolesterol og utvikling av aterosklerose1 Aterosklerose i seg selv gir en forhøyet risiko for kardiovaskulære hendelser 5

Hva er bevisene for denne årsakssammenhengen?


Nedenfor vil vi diskutere noen eksempler fra publikasjonen fra EAS som belyser sammenhengen mellom forhøyet LDL-kolesterol og utviklingen av aterosklerose.1

En person som har fått nedarvet familiær hyperkolesterolemi (FH) har markert forhøyet LDL-kolesterol og en korresponderende doseavhengig livslang forhøyet risiko for aterosklerose. Dette har man sett ved å gjøre sammenligninger mellom søsken med og uten FH. Søsken uten FH har ikke et forhøyet LDL-kolesterol og har heller ikke forhøyet risiko for aterosklerose.6

De ulike genetiske variantene som ses i forbindelse med familiær hyperkolesterolemi, har ved reduksjon av LDL-kolesterolet vist å ha tilsvarende risikoreduksjon i forhold til kardiovaskulær sykdom.7-9

Målgenene for noen av de vanligste legemidlene for å redusere LDL-kolesterolet er 7-9:

  • HMGCR*    - målgen for statiner
  • NPC1L1**    - målgen for ezetimib
  • PCSK9***    - målgen for alirokumab/evolokumab;

Det finnes ikke bevis på en heterogen effekt (I2=0%) mellom disse genvariantene.7-9 Dette viser at effekten av disse legemidlene kommer som et resultat av å redusere LDL-kolesterolet og er uavhengig genvariant.1

Det er over lang tid framlagt tydelige bevis på sammenhengen mellom økt LDL-kolesterol og risikoen for utviklingen av aterosklerose, uavhengig av hvilken mekanisme som bidrar til å redusere LDL-kolesterolet.1

Resultater fra epidemiologiske, mendelske og randomiserte studier er nær identiske i å vise til sammenhengen mellom en doseavhenging senkning av LDL-kolesterol og en redusert risiko for utviklingen av kardiovaskulær sykdom. Dette ses tydelig i studiene som har benyttet ulike mål for å redusere LDL-kolesterolet.1

Fra en mendelsk randomisert studie publisert i 2017, var for eksempel de sammenlignede resultatene nær identiske i konklusjon sammenlignet med en tidligere randomisert studie, FOURIER****. Begge viste den samme effekt på risikoen for utvikling av kardiovaskulære hendelser ved tilsvarende reduksjon av LDL-kolesterol, selv om målgenene var ulike, HMGCR og PCSK9.5, 10


EAS konkluderer med at1:

  • gjennom å øke antallet hepatiske LDL-reseptorer, og der igjennom gi et lavere LDL-kolesterol, så minsker risikoen for å utvikle aterosklerose.
  • den absolutte risikoreduksjonen er avhengig av:
  • Utgangsrisikoen for aterosklerose
  • Utgangsnivået av LDL-kolesterol
  • Absolutt omfang i reduksjon av LDL-kolesterol
  • Varighet av LDL-kolesterolsenkende terapi
 

*3-hydroksy-3-metyl-glutaryl-koenzym A reduktase

**Niemann-Pick C1-lik 1

***Proprotein konvertase subtilisin/kexin type 9

****Further Cardiovascular Outcomes Research with PCSK9 Inhibition in Subject with Elevated Risk

 

Link til effekt og sikkerhetsinformasjon - FK-tekst Praluent

 

 

Referanser

1. Ference BA, Ginsberg HN, Graham I et al. Low-density lipoproteins cause atherosclerotic cardiovascular disease. 1. Evidence from genetic, epidemiologic, and clinical studies. A consensus statement from the European Atherosclerosis Society Consensus Panel. Eur Heart J 2017;38:2459-2472.
2. DuBroff R. Cholesterol paradox: a correlate does not surrogate make. Evid Based Med 2017;22:15-19.
3. Yusuf S, Hawken S, Ounpuu S et al. Effect of potentially modifiable risk factors associated with myocardial infarction in 52 countries (the INTERHEART study): case-control study. Lancet 2004;364:937-952.
4. Goldstein JL, Brown MS. A century of cholesterol and coronaries: from plaques to genes to statins. Cell 2015;161:161-172.
5. Sabatine MS, Giugliano RP, Keech AC et al. Evolocumab and clinical outcomes in patients with cardiovascular disease. N Engl J Med 2017;376:1713-1722.
6. Wiegman A, Gidding SS, Watts GF et al. European Atherosclerosis Society Consensus Panel. Familial hypercholesterolaemia in children and adolescents: gaining decades  of life by optimizing detection and treatment. Eur Heart J 2015;36:2425-2437.
7. Ference BA, Yoo W, Alesh I et al. Effect of long-term exposure to lower low-density lipoprotein cholesterol beginning early in life on the risk of coronary heart disease: a Mendelian randomization analysis. J Am Coll Cardiol 2012;60:2631-2639.
8. Holmes MV, Asselbergs FW, Palmer TM et al. Mendelian randomization of blood lipids for coronary heart disease. Eur Heart J 2015;36:539-550.
9. Ference BA, Majeed F, Penumetcha R et al. Effect of naturally random allocation to lower low-density lipoprotein cholesterol on the risk of coronary heart disease mediated by polymorphisms in NPC1L1, HMGCR, or both: a 2x2 factorial Mendelian randomization study. J Am Coll Cardiol 2015;65:1552-1561.
10. Ference BA, Robinson JG, Brook RD et al. Variation in PCSK9 and HMGCR and risk of cardiovascular disease and diabetes. N Eng J Med 2016;375:2144-2153.