I en registerstudie fra Sverige, publisert i European Heart Journal, har langtidsdata* for pasienter med en akutt hjerteinfarkt-diagnose blitt evaluert.1
Målet med studien var å se på langtidsrisikoen for nye kardiovaskulære hendelser (hjerteinfarkt, hjerneslag eller kardiovaskulær død) etter utskrivelse.1
Studien viste blant annet at:
De nasjonale retningslinjene for forebygging av hjerte- og karsykdom viser til viktigheten av oppfølging for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom både ved endringer av levevaner, kosthold og legemidler.2
Studien fra Sverige bekrefter dette og gir i tillegg informasjon om at pasienter bør følges nøye opp utover det første året.1
Tall fra Norge viser at det er fortsatt et behov for oppfølging og tiltak for å forebygge nye hendelser hos pasienter med økt risiko for hjerte- og karsykdom.3
*Inkluderte data fra det svenske nasjonale pasientregisteret4
Figur: Kaplan-Meier estimat av risikoen til det primære endepunktet (hjerteinfarkt, iskemisk slag, eller kardiovaskulær død) de første 365 dagene etter et hjerteinfarkt, stratifisert etter alder.1
Link til effekt og sikkerhetsinformasjon - FK-tekst Praluent
1. Jernberg T, Hasvold P, Henriksson M et al. Cardiovascular risk in post-myocardial infarction patients: nationwide real world data demonstrate the importance of a long-term perspective. European Heart Journal. 2015; 36:1163- 1170.
2. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom 2017. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte-og-karsykdom (11.01.2018).
3. Munkhaugen J, Peersen K, Sverre E et al. Oppfølging etter hjerteinfarkt – er den god nok? Tidsskrift for Den norske legeforening 2018. doi: 10.4045/tidsskr.17.1050.
4. Socialstyrelsen. Patientregistret. http://www.socialstyrelsen.se/register/halsodataregister/patientregistret. (03.01.2018).